X

Våre nettsider benytter informasjonskapsler (cookies) til å måle trafikk og samle statistikk.

Jeg forstår, ikke vis denne meldingen igjen
Les mer om informasjonskapsler

Last ned som PDF

Om dialogmodellen

Dialogmodellen for skole har sitt utgangspunkt i forsknings- og utviklingsprosjektet «Dialog og samarbeid mot mobbing i skolen». Den overordnede målsettingen for forskningsprosjektet er å forebygge mobbing i skolen gjennom dialog, der ansattes ansvar og foreldre og elevers involvering er hovedfokus. Studier viser at gode samarbeidsrelasjoner mellom elever, foreldre og skolens ansatte er med på å bygge en grunnleggende positiv skolekultur som fører til mindre mobbeatferd blant elevene.

Nettstedet er delt inn i småskole-, mellom- og ungdomsskoletrinnet. Utviklingen av modellen er gjort sammen med elever, foreldre og ansatte på småskole-, mellom- og ungdomstrinnet. Det betyr at f.eks. 4.trinn kan også ha nytte av case fra 5.trinns opplegg. Her må hver enkelt klassekontakt se hva som er mest relevant ut i fra klassens egenart.

Fleksibilitet
Oppmerksomt nærvær
Raushet
Det var fint å treffes, høre hva de andre foreldrene tenker og hva de har for noen forslag. At det kom så mange fra klassen og at de fra skolen var med. Bra å løfte opp dette temaet både hos foreldregruppa og hos elevene.
Foreldre

Målet med dialogmodellen er:

  1. Forebygge mobbing i skolen ved at elever, foreldre og ansatte øker sin kunnskap og avklarer forventninger til hverandre i arbeidet mot mobbing.
  2. Økt samarbeidskvalitet mellom elever, ansatte og foreldre.
  3. Bidra til økt innsats mot mobbing i skolen.

Den er lett tilgjengelig og enkel å bruke og målet er at den skal oppleves som ett nyttig redskap for skolen i samarbeid med elever og foreldre i arbeidet mot mobbing.

Jeg syns det var veldig bra at både elevenes stemme og foreldrenes stemme kom så godt frem
Lærer

Prosjektet er et samarbeid mellom Universitetet i Agder, Sørlandets sykehus, avdeling for barn og unges psykiske helse(A-BUP) Kristiansand kommune, oppvekstsektoren og KS; kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon i Norge.

 

Tre grunnleggende prinsipper 

 

Fleksibilitet

I møte med mobbing er det både som elever, foreldre og skoleansatte lett å kjenne på frustrasjon over å ikke bli hørt og forstått. Man kan oppleve at det er iverksatt ulike tiltak både for å forebygge, stoppe og håndtere mobbing. I slike sammenhenger stiller det store krav til fleksibilitet hvor både elever, foreldre og skoleansatte må være i stand til å se situasjonen fra andres synsvinkler. Det krever ønske om å kunne revurdere egne synspunkter, villighet til å la seg bevege og å være åpen for andres innspill.

 

Oppmerksomt nærvær

Når vi skal samarbeide om problemstillinger relatert til mobbing krever det at alle retter hele sin oppmerksomhet inn mot forebyggging av mobbing. Å være oppmerksomt nærværende har to kjernekomponenter:
1) Vær her-og-nå. Det betyr at man er fullt og helt tilstede i det som skjer her og nå. Mobilen legges bort, konflikter på hjemmebane, jobbrelatert problematikk m.m. settes på vent.
2) Nær. Ta egne tanker og følelser som oppstår underveis på alvor. Tenk gjennom hvordan de kan formidles på en god måte til andre. Dette er spesielt viktig når man kjenner på irritasjon, sinne, frykt og andre følelser som lett kan ta sine egne ville veier.

 

Raushet

En god dialog kjennetegnes av at meninger nyanseres og utvides, og at temaer som diskuteres kan fremkomme i nytt lys. Meningen med dialogen i denne sammenheng er bevegelse mot et felles mål: å forebygge, stoppe og håndtere mobbing. En god dialog handler om at alles stemmer skal komme frem. For å få til en god dialog er det helt nødvendig med RAUSHET for andres synspunkter og uttrykksmåter. Når elever, foreldre og skolansatte møtes i dialog omkring mobbing, vil man møte forskjellige følelser, meninger og verdier. Da blir det viktig å være åpen og interessert i møte med det den andre formilder, ikke minst når det er forskjellig fra det man selv tenker. Å være raus innebærer en holdning basert på vennlighet og velvillighet: vi vil hverandre vel og vi vil at barna våre skal ha en god hverdag.

Med disse verdiene i front stiller dialogleder åpne spørsmål som bidrar til refleksjon, tar imot, bekrefter, anerkjenner budskap, binder sammen utsagn og temaer, utforsker og utfordrer de ulike meninger, og passer på at flest mulig stemmer blir hørt.