«Velkommen til dialogmøte!
Det er utrolig flott å se så mange foreldre her i kveld! Vi trenger hverandre i samarbeidet omkring barna våre for å forebygge mobbing i barnehagen. Vi trenger å bli litt bedre kjent med hverandre for å vite hva dere som foreldre tenker og mener at barnehagen kan gjøre bedre, og hva dere tenker dere som foreldre kan bidra med. Noen av dere kjenner hverandre godt, mens andre kjenner kanskje ikke så mange. Dette er uansett en mulighet til å bli litt bedre kjent.
Vi håper vi kan få til en god dialog om hva vi tenker om vårt ansvar som voksne, både som barnehageansatte og foreldre, for å skape en trygg og god hverdag for barna våre.
Tidsrammen: Vi skal være ferdige til kl 1....., og jeg skal si mer om hvordan kvelden skal bli, men først skal jeg si litt om lek, vennskap, mobbing og voksnes ansvar.
Lek og vennskaps betydning
Når vi spør barnehagebarn om hva de er mest opptatt av i barnehagen, så svarer de: å leke og få venner. De aller fleste nevner to eller tre de er bestevenner med. Inkludering i lek og vennskap er av helt grunnleggende betydning for barnas sosiale, emosjonelle og kognitive utvikling. I leken lærer de å samarbeide, de får øvd seg på å være i konflikt med hverandre, og å finne ut av det med hverandre. De øver seg på livet. Samtidig trenger de støtte og veiledning av de voksne når de ikke finner ut av det. Noen barn trenger også støtte og hjelp til å komme med i leken.
Hvordan forstår vi mobbing?
Syn på mobbing handler også om syn på barn.
Noen av dere setter kanskje spørsmålstegn ved om så små barn som barnehagebarn mobber. Forskning i Norge og andre europeiske land viser at mellom 6-12 % av barn i barnehager blir mobbet. Utestengelse fra lek er den vanligste formen for mobbing i barnehagen.
På Udir sine nettsider står det under overskriften "Hva er mobbing blant barn" at mobbing blant barn i barnehagen skjer på mange måter. Det er å bli holdt utenfor i lek, det er å bli erta, barn kan dytte, bite og slå.
Et trygt og godt barnehagemiljø
Av lovverket: Barnehageloven § 41fremkommer at barnehagen skal ha nulltoleranse mot mobbing og arbeide forebyggende for å sikre et godt og trygt barnehagemiljø for alle barna. Vi mener at Dialogmøte er et viktig forebyggende tiltak fordi forskning viser at samarbeid mellom foreldre, og mellom foreldre og barnehageansatte virker forebyggende i arbeidet mot mobbing og et trygt og godt barnehagemiljø. Av § 42 fremkommer at alle ansatte har plikt til å følge med på hvordan alle barn har det, og sette inn tiltak når det er mistanke om at ett eller flere barn ikke har det bra i barnehagen. Dersom det er mistanke om at ett eller flere barn ikke har det bra skal barnehagen snarest undersøke saken, og utarbeide tiltak som sikrer barna en god og trygg barnehagehverdag. Samarbeid med foreldre til barnet/barna som er involvert er viktig. Mistanken om at barnet/barna ikke har det bra kan komme fra foreldre, barnehageansatte, eller barnet/barna selv. § 43 omhandler inneholder skjerpet aktivitetsplikt ved mistanke om at personalet krenker barn. Denne plikten gjelder alle ansatte i barnehagen.
I forskningsprosjektet «Hele barnet, hele løpet mobbing i barnehagen» observerte forskere at ett til to barn i hver barnehage ble utestengt fra leken, og de voksne var ikke oppmerksomme på at det skjedde. Et fellestrekk var at barna ofte ble negativt definert av de voksne for at de var for pågående eller trakk seg tilbake fra fellesskapet.
Hvordan vi forstår mobbing påvirker hvordan vi tenker om mobbing, både når det gjelder det å forebygge, stoppe, håndtere og følge opp mobbing men også om hvordan vi tenker om barn og hva barn trenger.
Fra forskningsprosjektet «Hele barnet – hele løpet» blir mobbing definert på følgende måte: «Mobbing er handlinger fra voksne og/eller barn som hindrer opplevelsen av å høre til og være en betydningsfull deltaker i fellesskapet og muligheten til medvirkning».
Denne forståelsen bygger på tanken om at det er grunnleggende behov for oss alle, både barn og voksne, å høre til i fellesskapet. Det inkluderer også et behov for å mestre og bidra, og at barn i utgangspunktet vil samarbeide med andre barn og med oss voksne, men de klarer det ikke alene. Barn lærer samarbeid hjemme og i barnehagen. Vi voksne er rollemodeller for hvordan vi samarbeider, og snakker med og om hverandre. Hvordan vi takler konflikter og håndterer egne følelser. Når mobbing skjer hindres disse grunnleggende behovene.
Det er noen myter om barn som aggressive og ondskapsfulle, men vi kan ikke definere barn som det. De kan gjøre ting som vi voksne tolker som ondskapsfulle og aggressive, men barn ER ikke ondskapsfulle eller aggressive. De kan si og gjøre dumme ting i vanskelige situasjoner akkurat som oss voksne. Barn trenger voksenledelse og at vi voksne går foran som gode eksempler.
Hva har dette med mobbing å gjøre? Det handler om våre holdninger, hvordan vi tenker om barn som gjenspeiler seg i hvordan vi møter barna. Dette er erfaringer som barna bringer med seg ut i verden. Noen barn strever mer enn andre med å finne ut av det med de andre i leken. De vil trenge ekstra støtte, varme, tydelig ledelse og veiledning fra voksne som samarbeider både hjemme og i barnehagen.
God psykisk helse, vennskap og følelsen av tilhørighet, det å være trygg eller utrygg, handler om det å være sammen. Om hvordan vi finner ut av det med hverandre. Og ikke minst hvordan foreldre og barnehage samarbeider.
For at barn skal oppleve seg som en betydningsfull deltaker i et barnehagefellesskap, må foreldre og ansatte ha en god dialog. Dialogmøte er et verktøy for å lykkes i dette arbeidet.
Og vi har noen prinsipper som skal prege dialogmøte:
OPPMERKSOMT NÆRVÆR- RAUSHET- FLEKSIBILITET
- Oppmerksomt nærvær betyr å være fullt og helt tilstede om det som skjer her og nå. Mobilen legges bort, konflikter på hjemmebane, jobbrelatert problematikk m.m. settes på vent.
- Raushet: Å være raus innebærer en holdning som preges av vennlighet og velvillighet: Det handler om at vi alle vil hverandre vel og at barna våre skal ha en god hverdag. Noe som krever at hver og en av oss er åpen og interessert i å møte det andre formidler på en god måte, ikke minst når det er forskjellig fra det vi selv mener og tenker.
- Fleksibilitet: Fleksibilitet handler om å kunne se en situasjon fra ulike synspunkter. Alle må være villig til å endre egne oppfatninger, uten å gå i forsvar og være åpne for andres innspill.
Hensikten med disse tre er å løfte frem at alles stemmer skal få mulighet til å høres. Alles meninger har like stor gyldighet. Ingenting er dumt, selv om det er forskjellig fra andres meninger. Alle synes ikke det er like gøy å snakke så mye, og det er helt greit. Men det er viktig at alle får muligheten til å si noe. Så det kan være et tips at dere tar «runden» i gruppa på spørsmålene og sjekker ut om det er noen som ikke har fått komme frem med sitt.
Presentere rammene og organiseringen av gruppene og plenum
Og hva skal vi gjøre nå etter denne innledningen?
Nå er klokka....., og det betyr at vi har to timer på oss fra nå.
Vi deler i grupper: 5 -7 i hver gruppe, rene foreldregrupper og ansatte i barnehagen.
Dere får en case. Samme case, og samme spørsmål, men en litt ulik vinkling fordi det ene er foreldregrupper og det andre er grupper for barnehageansatte (eksempelvis hva mener du er foreldres ansvar? vs. hva mener du er barnehagens ansvar?).
Velg en gruppeleder, den yngste eller eldste, som har hovedansvar for å legge frem. Men alle hjelper til. Det er viktig at alles stemmer blir hørt, sånn at det ikke er én eller to.
Hvordan bruke casen?
Casen er ment som et utgangspunkt for dialog, for å få frem viktige perspektiver. Men det er også viktig å få frem «der skoen trykker», altså det som er viktig for dere. Vi vil altså i plenum ta utgangspunkt i casen, men også temaer dere ble opptatt av knyttet til spørsmålene.
Det som er viktig her, er hva dere blir opptatt av.
Tidsramme
Dere går i grupper og får 40 minutter
+ 10 min pause
